Sandalsvandring

Sandalsvandring 26. august 2001

«Slik skal god lokalhistorie være», ble det uttalt etter Madla Historielags vandring i Sandals området søndag 26. august. Selv om værgudene var heller gretne, hadde ca. 70 medlemmer og andre interesserte møtte fram ved SR-bank i Madlakrossen da Jostein Selvåg som førstemann grep ordet. Han fortalte levende om alle aktivitetene som i tidens løp hadde funnet sted på dette sentrale stedet i Madla, fra smie, handelslag, småindustri og smålåten bankvirksomhet fram til vår tids moderne sentrumsaktiviteter. Det ble også fortalt om drikkevannet og stemmen i Stokkavatnet, og hvilken betydning vatnet hadde for vann forsyningen i Stavanger. 

Terje Holte var nestemann ut. Han fortalte om veibygging i Sandals områdetog gikk tilbake helt til Magnus Lagabøtes landslov fra 1277 der også veiene og vedlikeholdet av disse ble behand1et. Loven ble utvidet og forbedret i  1604 under Christian IV, men det var ikke før i 1833 at det kom en skikkelig-plan for veiene i området. Bøndene protesterte mot veien til Tananger som de syntes de hadde altfor liten nytte av. At vei standarden var heller beskjeden går fram av det faktum at det var først ute i 1850-åreneat en begynte å kjøre kjerrer med hjul. Olje var et relativt ukjent begrep så for å gi nødvendig smøring til hjulene, ble det brukt sorte snegler som ble puttet inn i hjulnavene. Til tross for denne «smøringen» gav kjerrene fra seg en vederstyggelig lyd når de var ute på veiene. 

Olav Selvåg kunne gi ytterligere informasjon om pumpestasjonen i Stokkavatnet. Stavangers drikkevann var etter hvert blitt så dårlig da det ble drevet en utstrakt jordbruksvirksomhet innenfor nærområdet til vannforsyningen at en nyordning av byens drikkevann tvang seg fram. En pumpestasjon ble derfor bygd i 1930. Fra 1941 ble også HåJandsvatnet tilknyttet byens vannforsyning med en ledning som gikk fra dette vatnet til Stokkavatnet. Selv med disse forbedringer, var byen klar over at det trengtes en mer permanent ordning for vannforsyningene. En begynte derfor sammen med andre kommuner på Nord-Jæren å utarbeide planer for å tå vannet levert fra Gjesdal-området. Derfor kunne Madla i slutten av 1950-årene kople seg innpå IV-vannet ,

Eli Skibevåg overtok deretter og fortalte om ishusene i Stokkavatnet. Denne aktiviteten som var en forløperfor våre dagers kjøle og fryseskap, gikk fra 1870 og fram til ca. 1930. Det første ishuset var på 40 m2. Is stykkene ble saget og så slept inn til husene der stykkene ble løftet opp og lagt lag på lag på hverandre. Det trengtes stor kraft for å løfte opp de heller tunge stykkene, og alt måtte gjøres forhånd. Lars Ropeid mente at Sandalsloen heller burde ha hett Garborgsloen. Familien Garborg hadde bodd i området i Sandals området i 27 år fra 1870. Arne selv hadde bodd her i årene 1870-72, og hadde hatt hjemstavn i 5 år i området. Familiens barn hadde gått på den gamle skolen i Madla. Denne skolen som nå er revet, lå på Tvaraberget og fungerte som framhaldsskole før den ble revet. Av etterlatte skrifter gikk det fram at Garborg-familien hadde likt seg godt på Madla.

Lars Ropeid gav de mange interesserte tilhørerne et innblikk i hva Garborgs mor, Ane Oline, hadde betydd for barn. Hun hadde inspirert den unge dikterspiren til fortsatt interesse for litteratur til tross at faren, Eivind, mislikte dette sterkt. Faren hadde kjøpt gården i Sandal kort før sin tragiske død. Gården ble kjøpt sammen med Henrik Hovland fra Hommersåk. Den ble deretter delt, og Hovlands del eksisterer fremdeles. Ane Oline løste den vanskelige oppgaven med å ha ene ansvaret for gårdsdriften og en stor barneflokk på en utmerket måte. Ved Garborg-familiens tun hadde vandringens initiativtakere fått laget en bronseplakett som på en informativ måte fortalte om Garborgs virke i Sandal. Plaketten som var finansiert av Madla Historielag, ble avduket av Jostein Selvåg og vil sammen med et steinbord og en steinstol som også var satt opp, være et varig minne om en stor manns virke i Madla.

På Tore Ropeids tun, Sisikveien 63, var det duket for enda mer informasjon. Her hadde de svært dyktige omviserne satt opp flere stender med avisopplag, kart og bilder fra Sandals området. Alle deltakerne kunne nå i fred og ro få studere hva de måtte være spesielt interessert i. – Et virkelig godt tiltak! Lars Ropeid benyttet anledningen til å fortelle litt mer om gårdens historie. Den var i 1830~åreneblitt skilt ut fra Smiths hovedgård, Malde. Tobias Thorsen hadde eid området til sin konkurs i 1869, hvoretter Garborg-familien hadde overtatt.

Gunnar Skadberg kunne opplyse at det var mye kultur i huset. Det hadde tidligere stått like ved Breiavatnet i Stavanger og hadde fungert som tollhus. Slektninger til Edvard Munck og Ole Bull samt Laurits Chr. Kielland, Stavanger Amtidendes første redaktør, hadde tidligere bebodd boligen.

Birger Hovland, etterkommer etter de første oppsitterne på gården, kunne fortelle at bestefaren hadde hatt den unge Arne Garborg i sin tjeneste som huslærer. Eivind Garborg hadde da i et brev bedt denne sørge for at Arneholdt seg borte fra verdslig litteratur. Heldigvis for ettertiden etterkom ikke Hovlands bestefar anmodningen, og Arne vedblev å være en lesehest. Ved siden av all informasjon av åndelig art hadde også omviserne sørget for noe mer prosaisk føde i form av kaffe og noe å bite i. At dette var et populært tiltak, sier seg selv.

Inge Haugland, tidligere ordfører i Time og nå leder for Garborg-året 2001, gratulerte Madla Historielag med et fint arrangement. Det var flere kommuner som var med i arrangementene i Garborg-året. Alle var de interessert i å framheve Garborgs betydning som en stor dikter, og det var ingen konkurranse om å «eie» forfatteren.

Leder i Madla Historielag, Per Olav Tveita, hadde den hyggelige oppgaven å takke de fremmøtte og ikke minst de fire omviserne som hadde gjort en formidabel innsats med å bringe hele arrangementet gjennom på en prikkfri måte. At solen også endelig kom fram, syntes bare å understreke at selv værgudene til slutt valgte å spille på lag. Han opplyste videre at neste Garborg arrangement var planlagt til 15. oktober i Madla bydelshus der Jan Askelund ville ta for seg nye sider ved Garborgs liv. Vi gleder oss allerede.

John A. Aasland (ref.)