Sandal

Bydelsvandring 9. september 2009

Ca. 25 deltakere hadde møtt opp i det fine høstværet da Historielagets vandring startet ved Sekundærstasjonen .

Stokkavatnet  – fra drikkevatn til friluftsområde.

Jostein Selvåg fortalte ved oppstarten om betydningen av stemmen som var her tidligere for mølledriften i Møllebukta. Denne virksomheten ble avviklet i 1903.

Demning ved utløpet nede i Fòren, ble bygd i 1930 av utsprengt stein som ble fraktet på isen fra pumpestasjonen i Sandal. Til demningsarbeidet ble det også brukt store mengder med leire som ble tatt ut i bakken opp mot Gimle-gården. Det ble også bygd ei sluse der vannstanden kunne reguleres.

Stavanger VV startet opp i 1866. Først med vann fra Mosvatnet til Vålandstårnet. I 1916 ble Stokkavatn pumpet opp til Madlamarkbekken – Veidå, som hadde sitt utløp i Mosvannet. Noe senere ble vatnet ført opp til nytt høydebasseng på Øvre Tjensvoll. I perioden 1931–59 var Stokkavatnet byens drikkevatn, men er nå reserve/krisekilde.

I Madla, som i 1930 ble egen kommune, hadde gårdene sine private brønner eller egne pumpehus. Når brønnene gikk tørre var det å kjøre vann fra Stokkavannet.

Området rundt Stokkavatnet med den nærmere 8 km stien rundt, er idag Stavangers mest brukte helårs utfartsområder.

Sandalsområdet fra gamle dager.

Terje M. Holte fortalte om veiforbindelsen til byen. Veien var knyttet sammen med «Egenesveien», til Hestnes. Arbeidet begynte så smått i 1789 for å gjøre det framkommelig med hest og kjerre. Hver gård hadde ansvar for nødvendig vedlikehold.

Veien fra Stavanger til Madla kom i 1833. Den gikk fra Tjensvoll eller den gang Egenesveien, til Foren. I 1837 ble det laget en bro her. Fra Foren var det Ragbakken som var veien mot Revheim og Hestnes. Revheimsveien i den traseen vi nå har, kom først i 1925 etter at Hafrsfjordbroen var bygd.Grensesteinen mellom Madla og Hetland er fortsatt synlig ved Madlaveien. Den står opp til støyskjermen på motsatt side av DNB-Arena.

For 50-60 år siden hadde Stangeland sin kolonialforretning her. Videre hadde vi Tjøstheim-gartneriet og virksomheten til «Hynsa-Håland» på motsatt side av veien. Til venstre for steinen hadde Brødrene Bertelsen sitt garasjeanlegg.

Gårdene  i Sandal i 1940-årene  tilhørte den gang Torjus Ropeid, Meling, Jone Selvåg, Arne Selvåg og Erling Høyland. I tillegg til husdyrhold, var det drevet med frukt og grønnsaker. Harald Beck Svensen hadde bl.a  omfattende gartnerivirksomhet rett ovenfor den fargeglade pumpehuset.

Gårdbruker Lars Ropeid fortalte sammen med kona og datter Kersti hvor de forskjellige pumpehus hadde vært, om Garborgloen og andre interessante ting herfra.

Vi gikk opp over marka og inn i skogen som ligger like ved vannet.  Her er spor etter den gamle veien. Inne mellom trærne var det og ei tydelig skyttergrav fra krigens dager.

Videre gikk vi opp mellom husene i Fasanveien og videre på gangvei ut fra boligfeltet.  Der kommer en inn på veien fra 1833. I dag går det en sti midt i veien.  Trær og kratt står tett.  Gjerdene på begge sider er tydelige. Mange nevnte at dette burde ryddes, slik at en tydelig ser at her er den gamle veien.

Veistubben ender i Garborgloen. Her leste Oddvar Høyland opp historien om Garborg og Garborgloen i Sandal.Videre går veien opp mot Sisikveien, forbi Ropeids hus, som er huset Garborgfamilien hadde i Sandal.

Turen ble avsluttet med prat og kaffe og medbrakt mat,  i hagen til Kjersti Ropeid. Her ble mange gamle saker drøftet slik som er vanlig når historielaget møtes.

Ref. Grethe Groven/Walter Husebø