Nord-Sunde
Søndag 13. september 2020 arrangerte Madla Historielag historisk vandring på Nord-Sunde. Gunnar Skadberg som har ledet oss gjennom to andre turer i bydelen, stod for regien og gjennomføringen. Regnet stoppet nøyaktig kl.13.00 ved frammøte og holdt seg akkurat til de fleste var kommet hjem etter turen. Vandringen startet i Donevika ved Hafrsfjordbrua. Herfra kunne vi på avstand betrakte restene av et tysk forsvarsverk kalt «Festung Presteskjær» med bunkere, løpegraver og kanonstillinger. I nærheten finnes også hustufter av ei jakthytte fra steinalderen (5500 f.Kr.). Skadberg kunne fortelle at jakthytta trolig tilhørte stammen som bodde i Vistehola og ble brukt deler av året under fangst av sel og fisk i sundet. Ved stranda og på markene ved Donevika er det funnet flintsteiner som i steinalderen var godt materiale for ulike redskaper.
På toppen av Mjughaug hadde vi en flott utsikt mot Jåsund og Hafrsfjordbrua. Synd at kratt og store grantrær ødelegger en del av panoramautsikten fra Nord-Sundes høyeste punkt. Rett i nærheten lå også noen flotte jettegryter. Men også de var litt overgrodde og bortgjemte i busker og trær.
Så gikk ferden videre ned fra høyden, over Kvernevik Ring og vi kom til Amdalshålå og Skrubbehålå. Begge er gravd ut av bølger og tidevann gjennom mange århundrer. Under andre verdenskrig ble Amdalshålå brukt som gjemmested og skjul ved flyangrep.
Københavnerbukta som var neste stopp, ligger idyllisk og vakkert til havet og er blitt ettertraktet som badeplass om sommeren. Det pompøse navnet oppstod etter Napoleonskrigene (1807-1814) fordi lokale bønder dro til Danmark for å kjøpe korn. Funn av potteskår på stranden tyder også på at annen handelsvirksomhet ha foregått i bukta. Bare 50 meter fra stranden ligger et lite helleristningsfelt som vender mot sør og trolig var en offerplass for solguden(e).
På veien videre over Smiodden passerte vi en gravrøys fra bronsealderen og stedet der et gammelt hvitmalt kystfort stod ferdig 7. april 1940 – men uten våpenutrustning! Tyskerne bygde ut fortet til en betongbunkers. I 1970 ble forsvarsanlegget sprengt i stykker og i dag ses bare noen betongrester etter anlegget.
Minnesmerket «Brutt lenke» over de omkomne etter boligplattformen Alexander Kiellands forlis på Ekofisk 27. mars 1980 viser godt igjen i landskapet. Et mektig monument laget av kunstneren Johannes Bloch Hellum som ble avduket av daværende kronprins Harald 20. mars 1986.
Kvernevik var opprinnelig bare markene rundt bukta med en mølle som var i drift fra 1850 til 1909. Etter boligutbyggingen som startet på 1950-tallet ble Kvernevik-navnet brukt på området fra vika helt sør til Hafrsfjordbrua.
Vandringen vår ble avsluttet ved Elektisitetsverket som ble bygd etter at mølla ved Kvernevik brant ned i 1909. El-verket var ingen suksess og fikk kort levetid. I dag kan en tydelig se grunnmurene etter kanalen som førte vannet nedover mot kraftverket fra Hålandsvatnet.
Som en ekstratur var vi også innom steinalderboplassen Helleren som ligger godt gjemt mellom trærne når en krysser gangbroen over Kverneviksveien fra Hålandsvatnet. Trolig var denne boplassen sammen med jakthytta i Donevika knyttet til folkene som den gang hadde hovedbase i Vistehola.
En stor takk til Gunnar Skadberg som nok en gang loste oss gjennom et landskap fullt av historiske rester og minnesmerker.
Tor Egil Knutsen