Bydelsvandring på Revheim og Sør-Sunde
Søndag 26. september 2021 møtte 29 turgåere ved Revheim ungdomsskole for å delta i bydelsvandringen på Revheim og Sør-Sunde. Turguide og veiviser var som så mange ganger før, Gunnar Skadberg.
Første stopp var Madla-gården – det gamle fellestunet ved Hestnesveien 21. Skadberg fortalte om opprinnelsen, eierforholdet og seinere oppdeling av gården til mindre bruk.
Fredtun forsamlingshus var neste stopp. Huset ble reist på dugnad i 1907 og skulle opprinnelig være et flerbrukshus for folk i området. Opp gjennom årene har huset vært brukt til ungdomsskole, jordbruksskole, folkeskole, bedehus og antikkbutikk.
Et steinkast fra Fredtun ligger Revheim kirke. Den stod ferdig i 1865. Kirken var lenge eneste sted Madlabuer hadde til gudstjeneste, dåp, konfirmasjon og begravelse. Seinere ble det bygd kirke i Madlamarka og på Sunde. Revheim kirke ble stygt skadet ved en påsatt brann i 1992. Etter en stor restaurering ble kirken igjen tatt i bruk med ny altertavle og nyoppusset interiør. Bautasteinen utenfor kirken er reist til minne om madlabuer som falt under 2. verdenskrig.
Tvers over hovedveien ligger Revheim ungdomsskole som erstattet gamle Revheim skole (reist i 1865 og revet i 1968). Den nye skolen var ferdig og klar til bruk i 1966, ett år etter at Madla ble innlemmet i Stavanger kommune.
Vandringen fortsatte videre langs hovedveien nordover. En kort stopp ved inngangen til gården rett nord for Hafrsfjordsenteret. Her bodde «møllemester» Johan Bevesen fra Falkum på Jylland. Han reiste møllen i Kvernevika og hadde allerede bygget en mølle langs bekken som renner ut i det som seinere ble kalt Møllebukta ved Hafrsfjord.
Heislandsrudlå er en av tre store gravhauger fra bronsealderen (1800–500 f.Kr.) på Sør-Sunde. Den ligger ved Slettebøgården. Trær og buskas gjør det nærmest umulig å se formasjonen. Synd at slike gravhauger ligger gjengrodde og utilgjengelige for allmennheten. Her har Madla Historielag, som pådriver og ikke minst kommunen som forvalter, en utfordring når det gjelder skilting og rydding.
Neste gravhaug heter Mimmarudlå og ligger på en høyde øst for Revheimsveien med flott utsikt over Hålandsvatnet. Også her er selve gravhaugen nesten usynlig pga. store trær og busker.
Så gikk turen videre ned mot Krossberg og steinkorset. Selve korset ble flyttet ut mot hovedveien av praktiske årsaker. Her er også satt opp en bronseplate, et relieff med informasjon om steinkors i Rogaland. Jostein Selvåg i Madla Historielag har i løpet av flere år holdt denne minneplassen ryddig og lett tilgjengelig for besøkende.
Langs Krossbergveien fortsatte vandringen oppover mot Øygardsveien og «Piggelsheiå». På den store marka vest for Øygardsveien ble det funnet flere store, spisse bautasteiner. Disse ble etter hvert fjernet, men størrelsen og dimensjonen kan vi tydelig se på den store, høyreiste steinen like i veikanten ved Øygardsveien.
Øysteinvarden er den tredje store gravhaugen som finnes i området, nærmere bestemt Austrheim. Den ligger like ved et gårdstun og en mindre bautastein er satt opp ikke langt fra selve haugen. Bautasteinen er trolig funnet på marka og satt opp av bonden på stedet.
Som en avslutning på turen gjorde vi stopp foran en stor, flat stein midt utpå et jorde øst for Øygardsveien. Gunnar Skadberg kunne fortelle oss at steinen, som er fredet, har tydelige groper eller skåler hogd inn på overflaten. Stedet har trolig vært et lokalt offersted.
Dette var tredje bydelsvandring med utgangspunkt i boka «Historiske turstier» skrevet av Gunnar Skadberg. Madla Historielag takker for nok et engasjerende møte med kjente og «skjulte» minnesmerker i bydelen.
Tor Egil Knutsen
