I flere år har idéen om å skrive ferdig lokalhistorien til de tidligere kommunene Hetland og Madla vært fremmet og forsøkt dratt i gang. Men det har blitt med forsøkene og ingen «bygdebok» er blitt skrevet. Når det gjelder Madla har flere aktører bidratt med egne bøker om bydelen. Disse forteller historien om tidligere Håland herred og Madla. Her kan nevnes Sigurd Refheims «Gard og ætt i Madla» utgitt av Stavanger kommune i 1981. Boka tar for seg de 4 matrikkelgårdene fra 1600 til begynnelsen av 1900-tallet. Gunnar A. Skadberg har skrevet bøkene «Madla i fortid – Madla Revheim og Sunde» utgitt i 1996 og «Historiske turstier» utgitt i 2019. I tillegg kan nevnes bøkene «Soga om Sola og Madla» utgitt i 3 bind. Her finnes mye interessant historisk stoff da Madla var en del av Håland herred. Det må også nevnes at i tidligere bydelsblad «Hafrsfjordposten» og nåværende «Nordvesten» finns utallige artikler og opplysninger om hverdagslivet i Madla i etterkrigstiden fram til i dag. Også Madla historielag gjennom sine 13 årbøker har bidratt med viktige fakta og skildringer om folk, gårder, kultur og industri i bydelen.
Men nå inviterer Stavanger kommune alle interesserte til et felles spleiselag for å lage en «bygdebok» for hele Stavanger. Det er snakk om en gards-, slekts- og industri-historie hvor alle innbyggere kan delta. En digital «bygdebok», en interaktiv plattform kalt Lokalhistoriewiki er opprettet på nettsiden lokalhistoriewiki.no som Norsk Institutt for lokalhistorie står bak. Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger, Norsk Lokalhistorisk Institutt v/Nasjonalbiblioteket, Rogaland historielag og historielagene i Stavanger. Mens kommunens kulturminneplan legger vekt på fysiske kulturminner, vil dette digitale leksikonet som et supplement til kulturminneplanen, ha hovedvekt på fortellingen om folk, familiehistorier, gårdsdrift, bedriftseiere og ansattes liv og virke. Framdriftsplanen legger opp til igangsettelse av prosjektet og innhenting av opplysninger fram mot by jubileet i 2025. Men «dugnaden» skal være en kontinuerlig prosess hvor lokalhistorien skal dokumenteres og oppdateres for fremtidens beboere. Å kjenne sine røtter, bakgrunn, oppvekst og forankring gir mennesker trygghet, stolthet og identitet.
Det er ikke snakk om å skrive en bygdebok i tradisjonell forstand, men rett og slett en database om, av og for befolkningen selv. Det gjør at det ikke vil være noen sidebegrensninger, men kan like fullt fungere som et digitalt oppslagsverk. Den vil basere seg på et nytt begrep innen forskning som går under navnet Citizen Science – eller folkeforskning på norsk. Med utgangspunkt i eiendoms-/gateadresser som er lagt inn i plattformen, vil de interesserte kunne legge inn tekst og bilder. Hvem bodde her? Hva drev de på med? Hvem overtok nabohuset/gården? Som registrert bruker kan man også se hva andre allerede har skrevet, få idéer og nyttige råd.
For Madla historielag vil aktiviteten skje gjennom et samarbeid med Rogaland historielag med tilbud om innføringskurs for medlemmer og andre interesserte. Personer som ikke er fortrolige med databruk, kan levere fakta om eiendommen og dens beboere direkte til historielaget, som etter kapasitet og beste evne vil sørge for at opplysningene kommer på plass i databasen.
Kvalitetssikring knyttet til personvern og sensitive opplysninger er en viktig del av prosjektet. Dette håndteres på samme måte i Lokalhistoriewiki som på andre digitale arenaer med «eksperter» som redigerer og modererer innholdet.
Her er en nyttig hjemmeside som Stavanger kommune har laget og som gir en oversikt og gode råd.
https://www.stavanger.kommune.no/kultur-og-fritid/kultur/bli-med-pa-lokalhistoriedugnad/
Denne adressen går direkte inn i plattformen:
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hjelp:Brukerveiledning_%E2%80%93_Leksjon_1
Lykke til!